Evig troskap til MFK
Tornekrattet
Foto: Foto: Wiggo Hovde

En historisk mulighet er borte

Kommunikasjonen mellom NFF og NSA virker å ha kjørt seg fast, igjen, når det gjelder temaet Pyroteknikk. I stedet for å forsøke å sette egne ord på hvor trist dette er velger redaktør å sitere NSA's innlegg i sin helhet.
 

Denne artikkelen er skrevet av NSAs talsmann i etterkant av Forbundsstyrets behandling av turneringsbestemmelsene vedrørende pyroteknikk.

I går kveld satt jeg spent oppe og ventet på NFFs rapport om turneringsbestemmelsene framover. Jeg tillot meg selv å håpe på at vi endelig kunne vise at det var en gjensidig forståelse, og at en stor kløft mellom supportere og forbund kunne krympes. Jeg tillot meg selv å håpe på at vi ville få pusterom til å utvikle et nytt reglement der vi kan håndtere pyroteknikk som stemningsskaper på en trygg måte, samtidig som vi kan skape fantastiske rammer rundt norske kamper. Sent på kvelden fikk jeg en mail, men den var ikke fra Forbundet. Den gjorde meg sint, oppgitt, og skulle holde meg våken størstedelen av natten. Jeg kommer tilbake til denne mailen etter hvert, og forbundsstyrets konklusjon som kom dagen etter. Først må tiden spoles litt tilbake.

Da jeg ble valgt inn som NSAs talsmann var jeg ikke udelt positiv. Gjennom størstedelen av livet mitt har jeg vanket på ståfeltet, og det er ikke få ganger jeg har fått høre at Fotballforbundet er fienden, problemet, står i veien, sier nei, bøtelegger, utestenger. Min skepsis til NFF sitter dypt, dypt inne i ryggraden. Men jeg ville gi det et forsøk. Jeg ville prøve å bygge noen sjeldne broer mellom to vidt forskjellige og ofte stridende verdener. Jeg ville gi NFF et inntrykk av hvilken ressurs supporterne er, hvilken betydning en god ramme rundt kampen har, og hvor mange konflikter man kan unngå dersom kommunikasjonen flyter friere. Noen timer før jeg skulle velges inn fikk jeg beskjeden om at Forbundsstyret hadde bestemt seg for å reagere mot norske supportere som helhet i et forsøk på å sette NFF i respekt.

Den påfølgende historien er rimelig kjent. NSA gikk umiddelbart til NFF og sa at dette var urettferdig, lite gjennomtenkt og ikke minst vanvittig destruktivt. Vi la stor vekt på at det var nødvendig for et godt supportermiljø at denne saken ikke hang over oss. Turneringsbestemmelsene kan endres på et blunk, om de bare ville. De ville ikke. I pressen fortalte de at de bare var opptatte av sikkerheten og at alle skulle føle seg trygge. Men de kunne ikke, tross gjentatte oppfordringer, gi noen forklaring på hvordan et forbud skulle ha noen som helst effekt på sikkerheten.

Etter en del møtevirksomhet var NSA fortsatt harde på at den kollektive straffen måtte oppheves før vi kunne komme noen vei. I et møte med NFF ble det fra forbundets side foreslått en "prøvetid" på 5 serierunder, der supporterne skulle vise at vi kunne ha internjustis nok til å ikke benytte ulovlig pyro. Vi var relativt enige om å forsøke dette. Dels fordi jeg, og NSA, øynet et håp i det fjerne om at dette kunne ordne seg. Dels fordi vi i praksis ikke hadde noe annet valg enn å fronte det. Men NFF glemte å nevne at de bare noen mnd tidligere hadde fått inn et forslag til nytt reglement, som de ikke hadde besvart eller behandlet. I tillegg hadde de heller ikke behandlet NSAs forslag fra 3 år tilbake. I etterkant ble vi fortalt at dette "ikke var glemt, og det ville bli tatt med inn i videre diskusjoner". Vel, det var ihvertfall akkurat tilstrekkelig glemt til at de aldri nevnte det for NSA i våre møter. Mange supportere var ikke fornøyde, og mente forbundet bare trenerte saken. Og snart var det landskamp.

Albaniakampen nærmet seg raskt. NSA advarte mot aksjoner, og oppfordret på det sterkeste i møter, over telefon og på mail om at NFF måtte oppheve restriksjonen slik at klimaet kunne bedres. Vi visste at mange ville ønske å vise sin forakt for forbundet, og vi visste at det neppe ville gjøre forbundet noe mer interesserte i å samarbeide. Vi hadde følere ute i de fleste miljøer, og forsøkte å formidle at vi jobbet med å få ting på rett kjøl. 24 timer før kampen ringer billettansvarlig Pedersen i NFF for å fortelle at de vil holde NSA ansvarlige for aksjoner på vårt tribunefelt. Den triste listen over negative konsekvenser av dette har vi tidligere skrevet en lengre artikkel om. Et nytt feiltrinn fra NFF. Misnøyen var all time high.

I etterkant av Albaniakampen uttrykte NFF glede ovar at aksjonen tross alt var begrenset, for den kunne blitt mye større og betydelig mer utrygg. Over telefon ga de inntrykk av at NFF ikke ønsket å gå videre med saken, og forhandlingene med forbundet kunne fortsette til tross for at NSA var ganske så forbanna over hvordan NFF hadde kløna det til.

Da de 5 rundene nærmet seg slutten skulle forbundsstyret igjen møtes for å diskutere saken. I en innledende mail ble det lagt en del føringer som fikk alarmklokkene til å ringe voldsomt hos meg. Dette var en del forutsetninger som i all hovedsak handlet om å komplisere prosessen for å få godkjent søknader, herunder at delegaten skal på befaring, og at det skal defineres riktig "bekledning" hos de som blusser. For de kvikke kan førstnevnte bety at man ikke får svar på søknad før 3 timer før kamp, og avgjørelsen kan altså ligge hos en ufaglært person som kan overstyre politi, brannvesen, arrangørklubb og anleggseier. NFF fikk en lang og detaljert tilbakemelding om hvorfor det er uheldig å innføre slike "tiltak" og begrensninger. Jeg fikk ikke noe svar. En uke senere purret jeg igjen. Da fikk vi ihvertfall en kort tilbakemelding om at dette skulle utarbeides etterhvert, selv om det forrige styremøtet endte i konklusjoner som var urokkelige. Skepsisen begynte å krype oppover skuldrene.

På torsdag kveld satt jeg altså der, da en mail kom inn. Den var ikke fra NFF, men den handlet om en supporter som hadde vært på Norge - Albania. Han hadde fått et brev i posten, signert av samme person som noen dager tidligere fortalte meg at NFF ikke ønsket å gå videre med saken, der han ene og alene var gjort erstatningspliktig for FIFAs bot - fordi NFF mente han benyttet pyroteknikk. For de som ikke visste det var det et 50-talls personer i en aksjonistgruppe, samt at det også ble fyrt opp bluss på den albanske tribuneseksjonen i VG nedre. NFF og deres juridiske fagperson mener at denne personen skal kreves for boten i sin helhet. I tillegg er han utestengt fra alle arrangementer i NFFs regi.

Jeg kunne knapt tro mine egne øyne. I all denne tiden der NSA har jobbet enormt med supporterne for å gjenbygge den skrantende tilliten til NFF, hadde NFF uten at vi visste noe sendt et brev som etter alle solemerker vil havne et eller annet sted på internett, og som uten tvil vil vekke mer forakt for forbundet blant mange supportere i en David mot Goliat-setting, der NFF med sine direktører og jurister møter en ung supporter. En tanke streifet meg akkurat da; Er det slik at forbundet bevisst innfører strenge, kollektive straffer, saboterer Supporteralliansen på landskampen, avslår pyrosøknader som ble godkjent i fjor (uten at det var på tribuneområdet) og så torpederer arbeidet vårt mot supportermiljøet i den mest avgjørende fasen av dette arbeidet for at supporterne til slutt skal få nok og gå over streken - slik at NFF får "rett" i at supporterne er farlige, uberegnelige og må kontrolleres med kroppsvisitasjon, gjerder, politi og strenge regler?

Det er jo en forferdelig tanke. Men det var noe mer som ikke stemte. For ved nærmere undersøkelse viste det seg at jeg selv husker denne personen godt fra Albaniakampen, og jeg kunne slett ikke huske å ha sett ham bruke pyro. Og jeg husker godt at jeg prøvde å snakke politiet fra å plukke ut ham, og en del andre folk under kampen mot Albania, fordi det fremstod som en nærmest vilkårlig utvelgelse bare for å tynne ut gruppen og komme i overtall med vakter og politi. Så natt til fredag fant jeg fram alle bildene og Youtube-videoene jeg kunne finne, der det var mulig å kjenne igjen personen. Ikke på en eneste av dem er han mindre enn 3-4 meter fra nærmeste bluss. Den eneste forklaringen som så langt ser ut til å holde vann, er hans egen - at han ikke hadde brukt pyro.

Da alt materialet var gjennomgått sendte jeg en mail til NFF og ba om en redegjørelse. Da var klokken ti på halv tre, natt til fredag. Forbundet fikk en ganske grei overhøvling for timingen, spesielt fordi det var et varsel om erstatningskrav som strengt tatt ikke hadde trengt å komme før FIFAs bot var fastsatt. Det var et unødvendig grep for å vise makt, som kom på et tidspunkt der vi har brukt all vår subkulturelle kapital på å prøve å overbevise supportere om at forbundet er folk vi bør samarbeide med. Jeg etterspurte også hvilket grunnlag erstatningskravet var basert på, og hvilke bevis som forelå. Svaret begge gangene jeg spurte, der spørsmålet ble stilt til samme person som signerte og sendte brevet, var at dette kunne han ikke kommentere.

Etter at dagen gikk ble det mer og mer sannsynlig at NFF følger alle pr-rådgiveres innarbeidede og velkjente strategi: Dårlige nyheter slippes fredag ettermiddag slik at skadevirkningene blir minst mulig. For de første referatene fra styremøtet på torsdag kom allerede på torsdag kveld, så fredag morgen, så fredag formiddag. Men vår sak, som forbundet vet vi var veldig interesserte i å få klarhet i, drøyde.

Litt over fire var konklusjonen klar.
1) Styret imøteser og applauderer, i høyeste grad, dialogen NFF har med supportermiljøet.
2) Styret står fast på at hendelser av den type vi så i kampen VIF - LSK i fjor er på alle måter skadelig for fotballen og kan ikke tolereres.
3) Styret er videre tydelig på at dersom NFF sammen med klubbene, supporterne, politi og brannvesen enes om nye retningslinjer, imøteser styret en ny sak der et nytt regelverk beskrives.
Styret uttrykker videre forståelse for de klubbene / supporterne som f.eks føler seg urettferdig rammet.

Vi måtte sende en mail tilbake for å få svar på om reglementet ville tilbakejusteres til slik det med suksess var i 2011/2012. Svaret var nei. "Nei, ikke enda." Styret uttrykker altså forståelse for klubbene og supporterne som føler seg urettferdig rammet, men evner ikke å tilnærmet risikofritt gå tilbake til en ordning som fungerte fint i 2011 og 2012.

Til alle dere som var skeptiske i supportermiljøet, på Facebook, på puben, på Tribunenorge.com: Sorry. Jeg trodde virkelig at dette var noe vi kunne få til. Alle de som sa at dette bare var velkjent trenering fra NFF, at vi ville fullføre de 5 rundene og få enda en utsettelse - dere fikk helt rett. Alle dere som gjorde en fantastisk innsats med å kontrollere og kommunisere i miljøene deres, og som holdt sin del av den uformelle "kontrakten" vi hadde med NFF; jeg håper jeg og NSA ikke har brent opp all vår kredibilitet hos dere. Dette var en historisk mulighet som - uten risiko - kunne løftet tribunekulturen, stemningen og rammene rundt norske fotballkamper. Men den er skuslet bort. Den er skuslet bort på tross av utallige advarsler, formaninger, møter, arbeidstimer, og utrettelig samarbeid i splittede miljøer på tvers av klubber, politi, og supportergrupperinger. En historisk mulighet er borte på grunn av styret i Norges Fotballforbund. Et fotballforbund som påstår de bare er opptatt av sikkerheten, men som i alle sammehenger fremstår som aller mest opptatt av å sikre sin egen suverenitet.

Dere har sviktet alle oss som har jobbet for å få til en løsning, og det kommer sannsynligvis ikke en slik mulighet igjen. Dette er det neppe alle som kan tilgi dere.

-Posse


Avslutningsvis en kortfattet melding fra NSA offisielt:

Uten ord får en ikke dialog. Dialog er viktig. Noen ganger er imidlertid tiden inne for handling. Timingen var i grunnen perfekt. Forbundsstyret kunne i styremøtet i går gjeninnført pyroreglementet fra 2011 og 2012 og vist at det var en vilje bak ordene. Dét ville blitt tatt godt i blant norske fotballsupportere og gitt gruppa som skal jobbe videre med utviklingen av pyroteknikk på norske stadia arbeidsro. Den muligheten ble ikke benyttet og bak de pene ordene i vedtaket på styremøtet i går er det vel egentlig ingenting. NSA erkjenner at Forbundsstyret ikke kan ha grundig kjenskap til alle deler av norsk fotball. For å kunne ta riktige avgjørelser må en da noen ganger sette seg inn i forhold som avviker betydelig fra hva næringslivstopper og tung akademia vanligvis beskjeftiger seg med. Da er bred kontaktflate og gode rådgivere viktig. Her mangler det, og en utmerket mulighet til å reversere den tunge skepsisen til NFF i brede lag av norske supportere ble kastet bort. NSA kan ikke annet enn å beklage dette, men vil fortsette å jobbe for å få et godt reglement når det gjelder pyroteknikk som både bidrar til tribunekultur og ivaretar sikkerheten til våre medlemmer. Arbeidsgruppen som vil jobbe videre med reglementet er god, det er et utbredt ønske om å få til en fungerende ordning. Vi kan ikke gi opp dette arbeidet, vi skylder våre medlemmer å utarbeide et reglement som fungerer. Vi må bare håpe at forbundsstyret vil lytte.

Flere nyheter